Vintersolverv

I dag er sola lenger unna meg enn den var i går. I morgen vil den være nærmere meg enn den er i dag. Likevel er den alltid forskrekkelig langt unna, og har alltid en overflatetemperatur på 5780 grader kelvin. Men "alltid" er et relativt begrep, akkurat som "her", "nå" og "eksistens" er det. Og relativt lenge etter vi alle er døde, begravet og kanskje brukt som brennstoff for fremtidige motordrevne duppedingser, vil sola være nærmere jorda, varmere (målt i andre enheter, kanhende?) og farligere for liv enn den er i dag. Og den vil da også "alltid" være slik for et eller annet lite vesen dens samtid, selv om dette "alltid" er et ubetydelig lite utrag av en ubetydelig kort setning i et ubetydelig nøkternt avsnitt i universets ubetydelige - og utrolig viktige - roman.

Og rundt om i verdens uendelig mange konsumanstalter hoper mennesker seg opp i køer og blant utsalgsvarer, uten å ofre overflatetemperaturen på sola en tanke.

Ikke det at sola bryr seg. 

Achtung!

Okay, det er ikke ofte jeg skriver i denne bloggen om trivielle ting som hender i mitt liv, men i dag må få være unntaket som bekrefter regelen. Det har seg nemlig slik at jeg har hatt mitt internasjonale breakthrough, og har skikkelig lyst til å skryte av det! 

Long story short: jeg kjenner en amerikaner som har en venninne. Disse to amerikanerne ville fremføre et stykke for fløyte og piano på et "talent show" i deres hjemby (i USA!!!). De var veldig i tvil angående hvilket stykke de skulle spille, så pianisten (amerikaneren jeg kjenner) fant det for godt å spørre meg om jeg kunne komponere en liten fløyte-piano-duett til dem og talentshowet. Av mangel på bedre ting å gjøre, takket jeg ja.

Jeg skrev stykket, sendte dem notene, og ventet i spenning på det filmede resultatet. Jeg visste lite/ingenting om hvilket musikalsk nivå disse to lå på, så en viss nervøsitet var involvert fra min side. 

Stykket heter "The Elevator", og siden jeg av åpenbare grunner ikke hadde muligheten til å være der og instruere disse to under innstuderingen av det, skrev jeg en liten forklaring til dem for å gi dem et inntrykk av hvordan stykket skulle låte dynamisk. Dette skrev jeg: 

"The "thing" (or that which "is up"), if you will, with this piece, is that it is about an elevator.  It has three audible variations on the subject: The first theme sounds very much like an elevator not quitting it's day-job:  it is going up and down (in super-fast motion, just for the hell of it!). Then, at the second theme, there's trouble a-brewin': I like to refer to this theme as "Stopped", as it is meant to symbolize a malfunction in the elevators system, causing it to stop...with people in it. The people are, naturally, pretty pissed off and scared, so they push the alarm button  (which kinda brings them hope for a while); alas, there is no reply, and they are forced to spend the night in the elevator. Enter Third Theme: "Trapped"!!! This is a sort of aural description of how it's like being trapped in an elevator. It's dark, fairly chilly and there's extremely boring elevator-music playing constantly (that's not how the piece sounds, it's just what the piece is describing...hopefully). BUT THEN, HOORAY, they are rescued by some fellow...possibly named Henry, and we're back on the main track with the crazy, fast, never-ending theme, concluded with a super bad-ass C-major chord.  Good luck playing this, guys! Practice, practice, practice!  Yours sincerely (and Norwegian): Lage Nøst"

Dette ble resultatet:



Ok, ok, det haltet en smule (jeg ble forsikret om at de hadde klart det bedre med ytterligere øvingstid), men dæven Didrik, jeg HAR gjort internasjonal debut! 

Jeg applauderer meg selv, og kikker meg i speilet. Nice! 

Redd musikklinja!

Politikermenneskene vil gjøre drastiske kutt i musikklinjetilbudet i Møre og Romsdal, og det er superduperteit! 

Hvis ikke...

Nå er det valg i USA.

Jeg kommer ikke på noe distinkt å si om emnet akkurat nå, men jeg føler jeg har gjort min borgerplikt nå som jeg har blogget om det. Og er det ikke vitterlig bloggingen som teller? 

Hvorfor stille klokka, når man er lykkelig om sommeren?

Som mange sikkert har fått med seg, er det meget snart (klokken 02:00 i natt) tid for å stille klokka en time tilbake, og dermed tre ut av sommertid, og inn i normaltid. Og i den forbindelse har jeg lurt på en ting: hvorfor gjør vi i det hele tatt dette, og hvorfor tredde vi ut av den normale tiden i utgangspunktet? 

Svaret fant jeg etter en INTENS google/wikipedia-session, og ble meget overrasket over min nyervervede kunnskap! 

Det viser seg nemlig at denne noe sære skikken faktisk IKKE skyldes forlengst avdøde mesopotamiske greker-astronomologers glupe ideer om stjerner, planeter og faenskap generelt (hvilket jeg hadde håpet på), men heller et generelt håp hos bønder og arbeidere om å få slippe mørkearbeid (må ikke forveksles med svart arbeid). Ordningen med å vike vekk fra normaltiden (Normaltid er den offisielle klokketiden i et område, og Norges offisielle normaltid tilsvarer den mellomeuropeiske tiden [GMT+1]) med en hel TIME ble først innført i Tyskland i 1916, men siden dette var under krigen, og britene derfor ikke hadde råd til å bli tatt på senga i skyttergravene av kjempevåkne tyskere med én time ekstra søvn innabors, innførte Storbritannia ordningen like etter. Senere har det bare ballet på seg, og nå er det bare Island som ikke har sommertid i hele Europa. 

I USA stiller de ikke klokka tilbake før 2. November!!! WOW!!!!!!!

Det å vike vekk fra normaltiden en gang i året er heller ikke en skikk som MÅ utøves hvert år til faste tider, men mer et fleksibelt alternativ vi benytter oss av i vår del av verden (den tempererte sonen) for å få maksimalt utbytte av dagslyset. Dato og klokkeslett for den massive klokkesynkroniseringen kan endres eller innstilles av regjeringen i sitt respektive land etter ønske. 

I tropiske land varierer dagene så lite lysmessig, at det ikke tjener noen hensikt å ha en slik ordning i det hele tatt.

Her er en morsom regel du kan bruke hvis du er i tvil om du skal stille klokken frem eller tilbake: SIKT PÅ SOMMEREN!!!
Dvs. at du stiller klokka en time frem (mot sommeren som kommer) om våren, og en time tilbake (mot sommeren som var) om høsten.

Ein morosam snutt!

Fordi alle seriøse bloggere "poster" innlegg med youtube-snutter i:

Bare døde fisk følger strømmen!

Jeg blir så oppgitt over flokkdyret "ungt menneske", gjerne referert til som "ungdommen nå til dags". Makan til paradoksal skapning skal du lete lenge etter. 

Uansett hvilket sosialt nettverk jeg klikker meg inn på her på verdensveven, støter jeg på et ungt, allvitende individ, som har helt klare, og utelukkende korrekte, syn på tingenes tilstand (gjerne utbrodert med et par fjonge smileikoner, og/eller bilder av dette samfunnsbevisste vesen i forskjellige interessante positurer), og vedkommendes selv-forfattede beskrivelse av sin person formidler alltid ett av to alternative budskap:

Enten er poenget å utbrodere for hele verden omfanget av ens vennekrets, og hvor mye nevnte venner betyr for en, antallet idrettsaktiviteter man bedriver, hvilken ungdomsvennlig artist man liker best og i hvor stor grad man er innehaver av et kunstnerisk talent (her måles talent i antallet hjerter dannet av "<" og "3" man klarer å presse inn i én profiltekst)...

...eller så skal individet ta fullstendig avstand fra alt som heter "mainstream", og egentlig bare gjøre det stikk motsatte av det den førstnevnte typen "ungt menneske" gjør. Dette resulterer gjerne i profiler hvis eneste farge er svart, og profiltekster som viser en generell avsmak for mennesker hvis profiler ikke er svarte og ikke inneholder profiltekster som uttrykker avsky mot mennesker uten svart profil. Det skal også nevnes at vedkommende hører på veldig orginal og alternativ musikk, og i så måte skal det skrives fargerike (ja, for her er det tillatt) ARTISTLISTER!

Den første typen profil er den man hyppigst støter på (ergo er dette den profilen vi kan definere som "mainstream"), men den andre kategorien tar innpå mektig fort!

Og det er dette paradokset som irriterer meg! Antallet svartkledde, alternative, forøvrig oppegående menneskene, som så veldig gjerne vil være orginale og kjøre sin egen stil, øker for hver dag som går, men disse hevder likevel, alle som en, at patenten er deres, og at dette imaget overhodet ikke er en del av en hovedstrøm; en "main stream". 

Det er LOV å være pubertal, for all del, men det er også lov å ha et reflektert syn på sin egen tilværelse, folkens! Av og til må man innrømme for seg selv at vi alle er flokkdyr, og at alle følger en eller annen stor strøm! Det gamle Egypt oppstod ikke rundt en liten sideelv, men rundt Nilen! Det er ikke orginalt å være anti-mainstream, det er bare å følge en annen, og nesten like stor, imagestrøm. En gruppe på ti svartkledde og sminkede black-metallere som refererer til seg selv som "individualister" i et intervju med lokalavisen, er i seg selv vitne om hvorfor denne orginalitetsmentaliteten er basert på et feilaktig syn på menneskets natur. 

Skal man se på det rent praktisk, så finnes det ikke noe "orginalt"; det finnes bare plagiater og fortolkninger av allerede eksisterende normer. 

Min oppfordring til deg, som et ungt og forvirret sort får, er derfor: vær deg selv, men ikke gjør det til et så jævlig stort poeng at du mister grepet, og ender opp som alle andre.

Og for all del, ta alt (dette innlegget inkludert) med en klype salt eller to.

Men...hvorfor har de ikke astma?

Jeg har tenkt litt, og etter mye om og men, har jeg kommet fram til en konklusjon: Ingen amerikansk tenåringsfilm eller TV-serie har NOENSINNE fremstilt andre enn "nerder" og "tapere" som astmatikere!

Måtte den pene, blonde "cheerleader"-aspiranten noen gang ta en pause fra den ivrige treningsmontasjen (med livlig musikk av Blink 182 i bakgrunnen), på grunn av tung pust? Har du noen gang sett en av de høye, lærjakkekledde, maskuløse og muskuline fotballspillerne, som bare fikk stipend fordi de kunne slå andre individer av samme sort hardt i hjelmen på fotballbanen, bruke inhalator eller kjempe en intens kamp mot hvesingen for annen hver setning han hadde som mål å få ut av munnen? NEI! Astma addert med amerikansk film, resulterer alltid utelukkende i noe som ligner på den sjarmerende unge herren du ser til venstre for denne teksten. Alltid. 

Dette fører til en voldsom stereotypisering, ikke bare av nerder, men også av astmatikere! Vi er ikke alle - uansett hva Disney Channel har å si om saken - sengevætere med tilsynelatende store snakkevansker i nærheten av det motsatte kjønn, og et alt for godt forhold til våre mødre og datamaskiner. De fleste, om ikke alle, astmatikere er faktisk sosialt oppegående mennesker, med en IQ på akkurat passe nivå, hverken mer eller mindre, og vi (ja, for jeg går ut i fra at jeg snakker for alle) er mektig lei av denne stadig negative fremstillingen av astmatikere i underholdningsmediene. Vi vil se Cory, Nathan, Zoey eller Lynn unnskylde seg blygt, sette en pusteduppedings som bråker noe helt sinnsvakt når du puster gjennom den til leppene, og INHALERE SOM BARE FYFABIAN!!!

Hvis ikke, kan det godt være vi går til protest. Kanskje vi til og med tar med oss plakater med fengende slagord på. "Astma for alle!", "Astmatikere er også kule!" eller "Alle barna hadde astma, unntatt Brett, fordi han var med i den gjengen som ikke ble banket opp på daglig basis under matpausen!" er gode alternativer.

Jeg går alene om jeg må...

Lufta, og restriktert tilgang på den, er for alle!

Lynvingen!

Jeg har IKKE sett den nye batman-filmen.............fillern!

Kunsten å følge med.

Akkurat nå, mens jeg skriver dette, er jeg på skolen. Jeg blogger på skolen. Morten ser på. Jeg liker å blogge på skolen. Blogging på skolen er det nye "å følge med på læringen" på skolen. Jeg har aldri blogget på skolen før. Dette er en ny erfaring for min del. Og nye erfaringer er jo alltid spennende!

Jeg har egentlig ingenting viktig å skrive om, derfor skriver jeg om at jeg ikke har noe viktig å skrive om. Det er en god taktikk syns jeg, og jeg tror du syns det samme. Er ikke dette underholdende å lese? Du klarer antagelig ikke å avslutte lesingen, fordi du er så spent på hva jeg skal skrive i neste setning? Agurk. 

Den hadde du nok ikke ventet. Skjønt, det er godt mulig at du hadde ventet deg noe generelt uventet, i og med at jeg kom med et ganske godt frampek i teksten om at jeg antagelig kom til å skrive noe uventet, som f.eks. "Agurk".

Jeg tror ikke jeg gidder å "poste" dette blogginnlegget.

Det heter egentlig å "publisere", men jeg føler meg i det hippe hjørnet i dag, så jeg benytter meg av "slæng" (jeg går jo, tross alt, under definisjonen "ungdom", så hvorfor ikke oppføre meg som en som går under nevnte definisjon?).

Jeg tror dette innlegget er det av mine innlegg som inneholder flest personlige pronomener så langt. Du kan jo gjøre en lek av det, og telle? Du kan telle når du sitter på skolen, og ikke føler for å ta del i læringsprosessen.

Ikke det at jeg ikke tar del i læringsprosessen nå; å erfare nye ting (som å blogge på skolen), er også læring.

Jeg tror jeg publiserer innlegget likevel, bare for å ha en påminnelse om hva faget "Musikk i Perspektiv" kan gjøre med en.

Nå er det pause.

Allerede?!!

Jeg er litt opprørt!

Hvorfor?

Fordi det enda er oktober.

...og jeg har sett en jule-relatert reklame.

For en LEGO ™ julekalender.

Jeg synes det er dårlig gjort! Å fremtvinge forventning og lengsel etter julestemning og ferie så lenge i forkant (72 dager), er å legge opp til et voldsom antiklimaks når julaften endelig inntreffer! 

Man gleder seg rett og slett for mye, og faren for at man skal bli lei av jula før den i det hele tatt har begynt er overhengende.

Derfor kjører jeg straight-edge i år, og oppfordrer alle til å gjøre det samme; vi kan ikke la de kommersielle krigsmaskinene kjøre over vår integritet, og ødelegge verdens superkuleste høytid med sine sjokoladekalendere, plastkuler og strap-on-skjegg. Man SKAL bare ikke selge skinnet før bjørnen er skutt! Man SKAL bare ikke selge jula før den feires. Da blir Jesus og Herr Klaus lei seg. 

INGEN JUL FØR ADVENT! Ingen røde lys, ingen pepperkaker, ingen gaveinnkjøp og overhodet ingen julemusikk før 1. desember. Ingen kakemenn heller, selv om det tydeligvis er en helårsdelikatesse i Rogaland. Klarer jeg/vi dette, er jeg/vi skikkelig superkule, og får sykt mange supermegakule, ikke-kommersielle julegaver! HURRAAAAAAAAAA! 

Jeg tar forresten tilbake det med julemusikk. Hvem kan vel la være å høre på julemusikk? 

Forresten...

..HAR JEG FORTALT OM DEN GANGEN JEG BRAKK SYKKELNØKKELEN MIN AV INNI LÅSEN??? MENS SYKKELEN FREMDELES VAR LÅST FAST I EN LYKTESTOLPE??? UTENFOR EN PUB??? OG DET REGNA HELT SYKT MYE??? IKKE???

Det gikk bra da...jeg fikk opp låsen med ekstranøkkelen...men sykkelen måtte altså stå igjen i byen den natta...jepp, jepp...men det var så dårlig vær, så ingen hadde tatt seg bryet med å klippe noe av sykkelen...det var jo forsåvidt flaks...sykkelen er i garasjen igjen nå...den står fint der...det er bra, for jeg bruker sykkelen til skolen...og jeg veit ikke hva jeg hadde gjort hvis sykkelen ikke hadde vært like hel dagen etter den hadde stått ute hele natta...sikkert bare gått til skolen antar jeg...men...da hadde jeg nok kommet forseint, og fått nedsatt i orden etterhvert...ringvirkningene av å kutte av noe fra en sykkel, kan bli ganske alvorlige altså...det burde du tenke over...neste gang du føler for å klippe av noe på en sykkel som står låst fast i byen midt på natta...jeg tror det var Jesus som sa at man skal gjøre mot andre som de mot deg...eller noe i den duren...

...er det rart det er krig i verden?

...ja, egentlig...

"Dikt?" av Meg.

RIM, RIM...

...ikke helt frost...

...ikke helt snø.

SNØ, SNØ...

...ikke helt rim...

...ikke helt Dikt.

Kjedsomhet...

..er et alt for utbredt tema i bloggverdenen, derfor skal jeg ikke skrive noe som helst om det i dag. 

Jeg skal derimot skrive om været. Været er grått i dag. Det er grått, og våtere enn en bunad på 17. mai. 

...kanskje det egentlig er OK å blogge om banale ting i ny og ne?

...men...jeg vil jo virke smart...formidle noe til verden liksom...banaliteter er ikke smarte; de bare er der.

Ja, men du har jo ikke alltid noe fornuftig å si, og da er det lett å ty til intetsigende innlegg om ingenting.

Jeg har da unngått slike til nå? 

Har jeg ikke?

Pedagog-TV???

"Da jeg var ung, var alt så meget bedre" kan man si, og gjør det gjerne også. Før, da man selv var ung og fri for fordom, bar livets tre rikelig av visdommens og kunnskapens frukter, og ingen uransakelig guddom forbød en å spise av dem. Før var barne-TV lærerikt og generasjonsformende. Før kunne mor og far trygt plassere sine hjerteknusere foran televisjonsapparatet, uten å være redd for at nevnte apparat skulle fore dem med dårlige holdninger og slett moral. Før var ALT så meget bedre. 

Dessverre, var dét da JEG var ung. I dag er alt så meget, meget verre. I DAG er Disneys ansikt et annet enn det smådyrsomgitte, syngende prinsessefjeset det en gang var. I dag har Disney iført seg makeup og miniskjørt. I dag er Bambi på glattisen erstattet med Hannah Montana på kjøret. 

Nei, Barne-TV lar en ikke være barn lenge. De fleste medier rettet mot barn nå for tiden hyller en fremskyndet "modningsprosess" og et dekadent, forbruksfokusert hysterisamfunn. Sunne, karakterformende og drittskumle programmer som "Pompel og Pilt", er blitt erstattet med kommersiell søppel-TV som utelukkende formidler motepress, elendig musikk og en generell frekk "attitude" (ja, for det heter det om dagen) mot den eldre generasjonen. Og det skjedde over natten. Det gikk rett fra sjefen over alle sjefer (som jo var et sjeft program), til den prostituerte over alle prostituerte (les: Hannah Montana. Ja, jeg hater Hannah Montana). 

Så mye som denne gradvise, veldig hurtige transformasjonen fra godt Barne-TV til overfladisk fjas forferdet meg, var ikke sjokket halvparten så stort som det sjokket jeg pådro meg til jul i fjor (2007). Jeg hadde gledet meg vilt til et gjensyn med enten blånissene, skomaker Andersen eller Amalie fra Amalies jul, men hva får jeg se? "Barnas SUPERJUL"!!! 

HÆÆÆ?!!! Hva i alle jordas kontinenter er så "supert" med en liten bøling skrikende rampunger som hevder barn skal være likestilt voksne? Hva er så "jul" med en bande SUPERTØFFE rebelske 9-åringer som HELT ÅPENBART ikke spiller på instrumentene sine, men likevel klarer å fremskape musikk? Kjip musikk, vel og merke, men likevel!!?? Hvor er julebudskapet i det? Hvor er moralen? "Oddgeir, Oddgeir, likt for alle!" my ass!!! Hadde disse ungene vært likestilte og hatt stemmerett på lik linje med den voksne generasjonen, hadde Norge vært et u-land uten kultur og sjel.

De som skriver og produserer disse programmene vet dette, og de vet meget godt at en slik holdning til det å vokse opp som de formidler, ikke hører hjemme noe sted! 

Men programmer som "Hannah Montana"," Barnas Supershow" og ... forøvrig alt som sendes på Disney Channel, får fortsatt sendetid. 

...HVORFOR?!!

Ikea...???

Som noen av dere sikkert vet, har jeg nylig flyttet min bopæl til en helt annen kant av landet enn den kanten hvor jeg hadde min bopæl plassert før jeg flyttet min bopæl til dens nåværende plassering... i denne kanten av landet. Og som mange av dere (hvor mange leser egentlig denne bloggen?) sikkert også vet, er flytting en relativt traumatiserende affære.

Men ingenting i prosessen er mer traumatiserende enn Ikea; Helvete skrevet med fire gule bokstaver på blå bakgrunn. Når man har innredet seg sånn nogenlunde i et nytt hus og nytt miljø, er omtrent det første som står på agendaen en familietur i helgen til dette innredningens Mekka. Man trenger jo Hyller!

Hyller satt sammen av hvite finérplater og kjærlighet m/glass-skyvedør. Hyller med plass til alle små objekter i ditt hus, som (uten Hyller) ellers ville ha gjort framkomst på ditt eminente gulv til en bragd på lik linje med å bestige K2...i bakrus. Hyller av slik kvalitet, at man egentlig hadde klart seg utelukkende med Hyllene som innredning. Fantastiske Hyller! Praktiske Hyller! Hyller man kjøper, og tar med seg hjem til sitt nye domene!

Der viser det seg fort at de fordømte hyllene er umulige å skru sammen alene, og at man trenger vater og drill (begge deler lagt igjen i den andre kanten av landet) for å i det hele tatt ÅPNE den smukke flatpakken (du skal tenke deg om to ganger før du gyver løs på papp med bare nevene). Det er først når man vasser i bøker som mangler hyllerom, at man skjønner i hvor stor grad hyller er nødvendige, og i hvor stor grad man ikke bør kjøpe dem som puslespillbiter.

Jeg liker ikke Ikea og deres pengesparende flatpakkeløsninger.

Jeg håper glassdørene i hyllene deres slår sprekker og dør.

Bjeff.

Hva skjer så?

Alle dør en gang. Alle lurer/har lurt på hva som så skal hende, og hva døden innebærer. 

Jeg lurer også på dette, naturlig nok, men jeg har kommet frem til en konklusjon som gjør utsiktene mindre dystre.

Jeg tror alle kan være enige i at det å være død, er ganske nøyaktig det samme som å ikke være levende. Det finnes TO perioder i Tiden hvor vi alle er innehavere av statusen "ikke levende": 

før livet 

og etter livet.

I disse to periodene  er vi alle i samme tilstand, og det eneste som skiller de to, er kommaet "liv".  

Ergo: før liv = etter liv.

Og vi overlevde "før liv" helt fint, så hvorfor skulle vi ikke overleve "etter liv"? 

Skeptisk?

Global oppvarming er et hett tema for tida.

Etter du har beundret det fantastiske ordspillet en liten stund, gjør deg selv en tjeneste og se denne filmen om temaet.

Redd oss!

Hva?

Jeg aner ikke.

Verdensrekord?

Når man sitter på rumpa...i en svart stol...på et beskjedent opplyst rom, hvis tak er husets stue sitt gulv...da er det lett å la tankene vandre (Ikke det at tankene egentlig KAN vandre sånn rent teknisk, men det er greit å kunne gi dem muligheten). Man lar dem gjerne vandre så langt de vil, og vil kanskje at de gjør akkurat det også. Men tanker i sosialt kuede hjerner, er gjerne sosialt kuede tanker, og derfor vandrer tankene kanskje ikke så langt hjemmefra som tankenes innehaver skulle ønske. De fleste tanker rusler antageligvis heller innom banale temaer som håndvask eller frokostblanding før de utsetter seg selv for de virkelig store fysiske påkjennelsene (les: filosofi, religion etc.). 

Men noen ganger beiter selv det intellektuelt uintelligente hodets geiter på De Store Spørsmåls sæter, og da må vakthavende gjeter forte seg å skrive ned eventuelt glupe tanker før de slipper unna via metaforens bakdører. En blogg er et ideelt sted for slike skriblerier.

At dette kanskje er en av verdens minst leste blogger, er egentlig en dyd i seg selv. Men at det er en av verdens minst leste INNHOLDSLØSE blogger, burde egentlig kvalifisere til navn og nummer oppført i både den ene og den andre rekordboken.

Slå den.

Hvor er sokkene mine?

Har du noen gang tatt deg selv i å lure på hvorfor alle de ti parene hvite tennissokker med røde og blåe striper du anskaffet deg i mai, er sporløst forsvunnet innen begynnelsen av september?
Det har jeg...jeg tar meg selv i det akkurat nå, mens jeg skriver. Her kjøper man en liten overdose med sokker for å ha et rent par til en hver tid, og håper de skal holde seg i ro og slå seg ned, men etter et par måneder er det ikke en sokk å se i skapet!?

HVA GIR?

Folk bruker FOR mye tid på å spekulere i hvem som stod bak 9/11 og lignende; hvem som står bak de utallige sokkeforsvinningene er i bunn og grunn den eneste konspirasjonen som trenger teorisering, da denne er av mye større allmenn interesse. Om man er villig til å strekke betydningen av ordet univers til bristepunktet, er forsvinnende sokker et UNIVERSALT problem.

Hjelp.

Hvorfor ikke?

Jeg kom nettopp hjem fra klassetur, men det har jeg ikke tenkt å "blogge" om.

Dette er derfor et usaklig og unyttig innlegg med paradoskale tendenser.

Og det er jo noe å tenke over?

Hvorfor blogg?

"Ærlighet varer lengst" skal noen ha sagt en gang. I hvor stor grad dette er sant, er et tema til grunnlag for omfattende diskusjon (i den grad noen interesserer seg for å diskutere sånt), men det er en grei snor å rette seg etter. Derfor innrømmer jeg herved usjenert at skylden for denne bloggens opprettelse og tilstedeværelse, utelukkende kan legges på reklame og undertegnedes svakhet overfor dens makt ( en slik festlig liten kalenderbok jeg ble tildelt på skolen fortalte meg at en blogg er en slags interaktiv avis hvor jeg kan si hva jeg mener. Jeg fattet en slags umiddelbar interesse - i alle fall et snev av nysjerrighet - overfor fenomenet "blogging", og ...føyde meg selv til den enorme hærskaren bloggidioter der ute fem minutter etter å ha lest dette). Jovisst, jeg har vært klar over dets eksistens relativt lenge, men aldri i det hele tatt vurdert å holde verden oppdatert om mitt gjøren og laten selv. Alt som skulle til, var en kalenderbok full av reklame. Det høres patetisk ut, og er det kanskje også ( så langt har jeg ikke kommet i reflekteringen rundt det å blogge selv enda), men uansett så er "blogging" noe jeg ikke har forsøkt inntil i dag, og kunne derfor ikke strykes av min imaginære "to-do"-liste, før jeg hadde forsøkt det.

Nå har jeg forsøkt, og føler selv jeg gjorde en strålende innsats. Gratulerer!

Takk for nå.

PS: jeg kommer ikke til å skrive en dritt om hvorvidt "melken jeg drakk i dag morres var gått ut på dato. ÆSJ!", bare så det er sagt.

Jeg drikker ikke melk.