Hvorfor ikke?

Jeg kom nettopp hjem fra klassetur, men det har jeg ikke tenkt å "blogge" om.

Dette er derfor et usaklig og unyttig innlegg med paradoskale tendenser.

Og det er jo noe å tenke over?

Hvorfor blogg?

"Ærlighet varer lengst" skal noen ha sagt en gang. I hvor stor grad dette er sant, er et tema til grunnlag for omfattende diskusjon (i den grad noen interesserer seg for å diskutere sånt), men det er en grei snor å rette seg etter. Derfor innrømmer jeg herved usjenert at skylden for denne bloggens opprettelse og tilstedeværelse, utelukkende kan legges på reklame og undertegnedes svakhet overfor dens makt ( en slik festlig liten kalenderbok jeg ble tildelt på skolen fortalte meg at en blogg er en slags interaktiv avis hvor jeg kan si hva jeg mener. Jeg fattet en slags umiddelbar interesse - i alle fall et snev av nysjerrighet - overfor fenomenet "blogging", og ...føyde meg selv til den enorme hærskaren bloggidioter der ute fem minutter etter å ha lest dette). Jovisst, jeg har vært klar over dets eksistens relativt lenge, men aldri i det hele tatt vurdert å holde verden oppdatert om mitt gjøren og laten selv. Alt som skulle til, var en kalenderbok full av reklame. Det høres patetisk ut, og er det kanskje også ( så langt har jeg ikke kommet i reflekteringen rundt det å blogge selv enda), men uansett så er "blogging" noe jeg ikke har forsøkt inntil i dag, og kunne derfor ikke strykes av min imaginære "to-do"-liste, før jeg hadde forsøkt det.

Nå har jeg forsøkt, og føler selv jeg gjorde en strålende innsats. Gratulerer!

Takk for nå.

PS: jeg kommer ikke til å skrive en dritt om hvorvidt "melken jeg drakk i dag morres var gått ut på dato. ÆSJ!", bare så det er sagt.

Jeg drikker ikke melk.