Kjedsomhet...

..er et alt for utbredt tema i bloggverdenen, derfor skal jeg ikke skrive noe som helst om det i dag. 

Jeg skal derimot skrive om været. Været er grått i dag. Det er grått, og våtere enn en bunad på 17. mai. 

...kanskje det egentlig er OK å blogge om banale ting i ny og ne?

...men...jeg vil jo virke smart...formidle noe til verden liksom...banaliteter er ikke smarte; de bare er der.

Ja, men du har jo ikke alltid noe fornuftig å si, og da er det lett å ty til intetsigende innlegg om ingenting.

Jeg har da unngått slike til nå? 

Har jeg ikke?

Pedagog-TV???

"Da jeg var ung, var alt så meget bedre" kan man si, og gjør det gjerne også. Før, da man selv var ung og fri for fordom, bar livets tre rikelig av visdommens og kunnskapens frukter, og ingen uransakelig guddom forbød en å spise av dem. Før var barne-TV lærerikt og generasjonsformende. Før kunne mor og far trygt plassere sine hjerteknusere foran televisjonsapparatet, uten å være redd for at nevnte apparat skulle fore dem med dårlige holdninger og slett moral. Før var ALT så meget bedre. 

Dessverre, var dét da JEG var ung. I dag er alt så meget, meget verre. I DAG er Disneys ansikt et annet enn det smådyrsomgitte, syngende prinsessefjeset det en gang var. I dag har Disney iført seg makeup og miniskjørt. I dag er Bambi på glattisen erstattet med Hannah Montana på kjøret. 

Nei, Barne-TV lar en ikke være barn lenge. De fleste medier rettet mot barn nå for tiden hyller en fremskyndet "modningsprosess" og et dekadent, forbruksfokusert hysterisamfunn. Sunne, karakterformende og drittskumle programmer som "Pompel og Pilt", er blitt erstattet med kommersiell søppel-TV som utelukkende formidler motepress, elendig musikk og en generell frekk "attitude" (ja, for det heter det om dagen) mot den eldre generasjonen. Og det skjedde over natten. Det gikk rett fra sjefen over alle sjefer (som jo var et sjeft program), til den prostituerte over alle prostituerte (les: Hannah Montana. Ja, jeg hater Hannah Montana). 

Så mye som denne gradvise, veldig hurtige transformasjonen fra godt Barne-TV til overfladisk fjas forferdet meg, var ikke sjokket halvparten så stort som det sjokket jeg pådro meg til jul i fjor (2007). Jeg hadde gledet meg vilt til et gjensyn med enten blånissene, skomaker Andersen eller Amalie fra Amalies jul, men hva får jeg se? "Barnas SUPERJUL"!!! 

HÆÆÆ?!!! Hva i alle jordas kontinenter er så "supert" med en liten bøling skrikende rampunger som hevder barn skal være likestilt voksne? Hva er så "jul" med en bande SUPERTØFFE rebelske 9-åringer som HELT ÅPENBART ikke spiller på instrumentene sine, men likevel klarer å fremskape musikk? Kjip musikk, vel og merke, men likevel!!?? Hvor er julebudskapet i det? Hvor er moralen? "Oddgeir, Oddgeir, likt for alle!" my ass!!! Hadde disse ungene vært likestilte og hatt stemmerett på lik linje med den voksne generasjonen, hadde Norge vært et u-land uten kultur og sjel.

De som skriver og produserer disse programmene vet dette, og de vet meget godt at en slik holdning til det å vokse opp som de formidler, ikke hører hjemme noe sted! 

Men programmer som "Hannah Montana"," Barnas Supershow" og ... forøvrig alt som sendes på Disney Channel, får fortsatt sendetid. 

...HVORFOR?!!

Ikea...???

Som noen av dere sikkert vet, har jeg nylig flyttet min bopæl til en helt annen kant av landet enn den kanten hvor jeg hadde min bopæl plassert før jeg flyttet min bopæl til dens nåværende plassering... i denne kanten av landet. Og som mange av dere (hvor mange leser egentlig denne bloggen?) sikkert også vet, er flytting en relativt traumatiserende affære.

Men ingenting i prosessen er mer traumatiserende enn Ikea; Helvete skrevet med fire gule bokstaver på blå bakgrunn. Når man har innredet seg sånn nogenlunde i et nytt hus og nytt miljø, er omtrent det første som står på agendaen en familietur i helgen til dette innredningens Mekka. Man trenger jo Hyller!

Hyller satt sammen av hvite finérplater og kjærlighet m/glass-skyvedør. Hyller med plass til alle små objekter i ditt hus, som (uten Hyller) ellers ville ha gjort framkomst på ditt eminente gulv til en bragd på lik linje med å bestige K2...i bakrus. Hyller av slik kvalitet, at man egentlig hadde klart seg utelukkende med Hyllene som innredning. Fantastiske Hyller! Praktiske Hyller! Hyller man kjøper, og tar med seg hjem til sitt nye domene!

Der viser det seg fort at de fordømte hyllene er umulige å skru sammen alene, og at man trenger vater og drill (begge deler lagt igjen i den andre kanten av landet) for å i det hele tatt ÅPNE den smukke flatpakken (du skal tenke deg om to ganger før du gyver løs på papp med bare nevene). Det er først når man vasser i bøker som mangler hyllerom, at man skjønner i hvor stor grad hyller er nødvendige, og i hvor stor grad man ikke bør kjøpe dem som puslespillbiter.

Jeg liker ikke Ikea og deres pengesparende flatpakkeløsninger.

Jeg håper glassdørene i hyllene deres slår sprekker og dør.

Bjeff.

Hva skjer så?

Alle dør en gang. Alle lurer/har lurt på hva som så skal hende, og hva døden innebærer. 

Jeg lurer også på dette, naturlig nok, men jeg har kommet frem til en konklusjon som gjør utsiktene mindre dystre.

Jeg tror alle kan være enige i at det å være død, er ganske nøyaktig det samme som å ikke være levende. Det finnes TO perioder i Tiden hvor vi alle er innehavere av statusen "ikke levende": 

før livet 

og etter livet.

I disse to periodene  er vi alle i samme tilstand, og det eneste som skiller de to, er kommaet "liv".  

Ergo: før liv = etter liv.

Og vi overlevde "før liv" helt fint, så hvorfor skulle vi ikke overleve "etter liv"? 

Skeptisk?

Global oppvarming er et hett tema for tida.

Etter du har beundret det fantastiske ordspillet en liten stund, gjør deg selv en tjeneste og se denne filmen om temaet.

Redd oss!

Hva?

Jeg aner ikke.

Verdensrekord?

Når man sitter på rumpa...i en svart stol...på et beskjedent opplyst rom, hvis tak er husets stue sitt gulv...da er det lett å la tankene vandre (Ikke det at tankene egentlig KAN vandre sånn rent teknisk, men det er greit å kunne gi dem muligheten). Man lar dem gjerne vandre så langt de vil, og vil kanskje at de gjør akkurat det også. Men tanker i sosialt kuede hjerner, er gjerne sosialt kuede tanker, og derfor vandrer tankene kanskje ikke så langt hjemmefra som tankenes innehaver skulle ønske. De fleste tanker rusler antageligvis heller innom banale temaer som håndvask eller frokostblanding før de utsetter seg selv for de virkelig store fysiske påkjennelsene (les: filosofi, religion etc.). 

Men noen ganger beiter selv det intellektuelt uintelligente hodets geiter på De Store Spørsmåls sæter, og da må vakthavende gjeter forte seg å skrive ned eventuelt glupe tanker før de slipper unna via metaforens bakdører. En blogg er et ideelt sted for slike skriblerier.

At dette kanskje er en av verdens minst leste blogger, er egentlig en dyd i seg selv. Men at det er en av verdens minst leste INNHOLDSLØSE blogger, burde egentlig kvalifisere til navn og nummer oppført i både den ene og den andre rekordboken.

Slå den.

Hvor er sokkene mine?

Har du noen gang tatt deg selv i å lure på hvorfor alle de ti parene hvite tennissokker med røde og blåe striper du anskaffet deg i mai, er sporløst forsvunnet innen begynnelsen av september?
Det har jeg...jeg tar meg selv i det akkurat nå, mens jeg skriver. Her kjøper man en liten overdose med sokker for å ha et rent par til en hver tid, og håper de skal holde seg i ro og slå seg ned, men etter et par måneder er det ikke en sokk å se i skapet!?

HVA GIR?

Folk bruker FOR mye tid på å spekulere i hvem som stod bak 9/11 og lignende; hvem som står bak de utallige sokkeforsvinningene er i bunn og grunn den eneste konspirasjonen som trenger teorisering, da denne er av mye større allmenn interesse. Om man er villig til å strekke betydningen av ordet univers til bristepunktet, er forsvinnende sokker et UNIVERSALT problem.

Hjelp.