Jeg har egentlig ingenting viktig å skrive om, derfor skriver jeg om at jeg ikke har noe viktig å skrive om. Det er en god taktikk syns jeg, og jeg tror du syns det samme. Er ikke dette underholdende å lese? Du klarer antagelig ikke å avslutte lesingen, fordi du er så spent på hva jeg skal skrive i neste setning? Agurk.
Den hadde du nok ikke ventet. Skjønt, det er godt mulig at du hadde ventet deg noe generelt uventet, i og med at jeg kom med et ganske godt frampek i teksten om at jeg antagelig kom til å skrive noe uventet, som f.eks. "Agurk".
Jeg tror ikke jeg gidder å "poste" dette blogginnlegget.
Det heter egentlig å "publisere", men jeg føler meg i det hippe hjørnet i dag, så jeg benytter meg av "slæng" (jeg går jo, tross alt, under definisjonen "ungdom", så hvorfor ikke oppføre meg som en som går under nevnte definisjon?).
Jeg tror dette innlegget er det av mine innlegg som inneholder flest personlige pronomener så langt. Du kan jo gjøre en lek av det, og telle? Du kan telle når du sitter på skolen, og ikke føler for å ta del i læringsprosessen.
Ikke det at jeg ikke tar del i læringsprosessen nå; å erfare nye ting (som å blogge på skolen), er også læring.
Jeg tror jeg publiserer innlegget likevel, bare for å ha en påminnelse om hva faget "Musikk i Perspektiv" kan gjøre med en.
Nå er det pause.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar