Atomer

Liv er et merkelig fenomen. Hva er liv? 

Verden som vi kjenner den er bygget opp av ørsmå dingsebomser kalt atomer. Det er rart og fundamentalt. Alle mennesker og dyr består utelukkende av atomer. Atomer er ikke levende, sansende vesener eller organismer. Atomer er murstein (dette er en metafor), og kan ikke tenke!

Likevel er hele deg og alt du ser bare slike utenkende murstein? En ufattelig mengde av dem går samlet inn for  å utgjøre deg, som det levende mennesket du er. Murstein kan ikke puste, snakke eller leve...

Hvordan universet blåser liv i disse døde byggesteiner står for meg som et mysterium av større proposjoner enn hvem som har skylden for global oppvarming. 

Velkommen til 2009

Neste år har jeg bestemt meg for å begynne å si "tjue-ti".  Jeg føler grensen for hvor lenge vi kan innlede alle årstall med "totusenog..."må settes snart, og neste år er som skapt for å sette nevnte grenser. Derfor håper jeg dette året går superfort.

Begynn å si "tjue-ti" neste år du også!

Vintersolverv

I dag er sola lenger unna meg enn den var i går. I morgen vil den være nærmere meg enn den er i dag. Likevel er den alltid forskrekkelig langt unna, og har alltid en overflatetemperatur på 5780 grader kelvin. Men "alltid" er et relativt begrep, akkurat som "her", "nå" og "eksistens" er det. Og relativt lenge etter vi alle er døde, begravet og kanskje brukt som brennstoff for fremtidige motordrevne duppedingser, vil sola være nærmere jorda, varmere (målt i andre enheter, kanhende?) og farligere for liv enn den er i dag. Og den vil da også "alltid" være slik for et eller annet lite vesen dens samtid, selv om dette "alltid" er et ubetydelig lite utrag av en ubetydelig kort setning i et ubetydelig nøkternt avsnitt i universets ubetydelige - og utrolig viktige - roman.

Og rundt om i verdens uendelig mange konsumanstalter hoper mennesker seg opp i køer og blant utsalgsvarer, uten å ofre overflatetemperaturen på sola en tanke.

Ikke det at sola bryr seg. 

Achtung!

Okay, det er ikke ofte jeg skriver i denne bloggen om trivielle ting som hender i mitt liv, men i dag må få være unntaket som bekrefter regelen. Det har seg nemlig slik at jeg har hatt mitt internasjonale breakthrough, og har skikkelig lyst til å skryte av det! 

Long story short: jeg kjenner en amerikaner som har en venninne. Disse to amerikanerne ville fremføre et stykke for fløyte og piano på et "talent show" i deres hjemby (i USA!!!). De var veldig i tvil angående hvilket stykke de skulle spille, så pianisten (amerikaneren jeg kjenner) fant det for godt å spørre meg om jeg kunne komponere en liten fløyte-piano-duett til dem og talentshowet. Av mangel på bedre ting å gjøre, takket jeg ja.

Jeg skrev stykket, sendte dem notene, og ventet i spenning på det filmede resultatet. Jeg visste lite/ingenting om hvilket musikalsk nivå disse to lå på, så en viss nervøsitet var involvert fra min side. 

Stykket heter "The Elevator", og siden jeg av åpenbare grunner ikke hadde muligheten til å være der og instruere disse to under innstuderingen av det, skrev jeg en liten forklaring til dem for å gi dem et inntrykk av hvordan stykket skulle låte dynamisk. Dette skrev jeg: 

"The "thing" (or that which "is up"), if you will, with this piece, is that it is about an elevator.  It has three audible variations on the subject: The first theme sounds very much like an elevator not quitting it's day-job:  it is going up and down (in super-fast motion, just for the hell of it!). Then, at the second theme, there's trouble a-brewin': I like to refer to this theme as "Stopped", as it is meant to symbolize a malfunction in the elevators system, causing it to stop...with people in it. The people are, naturally, pretty pissed off and scared, so they push the alarm button  (which kinda brings them hope for a while); alas, there is no reply, and they are forced to spend the night in the elevator. Enter Third Theme: "Trapped"!!! This is a sort of aural description of how it's like being trapped in an elevator. It's dark, fairly chilly and there's extremely boring elevator-music playing constantly (that's not how the piece sounds, it's just what the piece is describing...hopefully). BUT THEN, HOORAY, they are rescued by some fellow...possibly named Henry, and we're back on the main track with the crazy, fast, never-ending theme, concluded with a super bad-ass C-major chord.  Good luck playing this, guys! Practice, practice, practice!  Yours sincerely (and Norwegian): Lage Nøst"

Dette ble resultatet:



Ok, ok, det haltet en smule (jeg ble forsikret om at de hadde klart det bedre med ytterligere øvingstid), men dæven Didrik, jeg HAR gjort internasjonal debut! 

Jeg applauderer meg selv, og kikker meg i speilet. Nice! 

Redd musikklinja!

Politikermenneskene vil gjøre drastiske kutt i musikklinjetilbudet i Møre og Romsdal, og det er superduperteit! 

Hvis ikke...

Nå er det valg i USA.

Jeg kommer ikke på noe distinkt å si om emnet akkurat nå, men jeg føler jeg har gjort min borgerplikt nå som jeg har blogget om det. Og er det ikke vitterlig bloggingen som teller? 

Hvorfor stille klokka, når man er lykkelig om sommeren?

Som mange sikkert har fått med seg, er det meget snart (klokken 02:00 i natt) tid for å stille klokka en time tilbake, og dermed tre ut av sommertid, og inn i normaltid. Og i den forbindelse har jeg lurt på en ting: hvorfor gjør vi i det hele tatt dette, og hvorfor tredde vi ut av den normale tiden i utgangspunktet? 

Svaret fant jeg etter en INTENS google/wikipedia-session, og ble meget overrasket over min nyervervede kunnskap! 

Det viser seg nemlig at denne noe sære skikken faktisk IKKE skyldes forlengst avdøde mesopotamiske greker-astronomologers glupe ideer om stjerner, planeter og faenskap generelt (hvilket jeg hadde håpet på), men heller et generelt håp hos bønder og arbeidere om å få slippe mørkearbeid (må ikke forveksles med svart arbeid). Ordningen med å vike vekk fra normaltiden (Normaltid er den offisielle klokketiden i et område, og Norges offisielle normaltid tilsvarer den mellomeuropeiske tiden [GMT+1]) med en hel TIME ble først innført i Tyskland i 1916, men siden dette var under krigen, og britene derfor ikke hadde råd til å bli tatt på senga i skyttergravene av kjempevåkne tyskere med én time ekstra søvn innabors, innførte Storbritannia ordningen like etter. Senere har det bare ballet på seg, og nå er det bare Island som ikke har sommertid i hele Europa. 

I USA stiller de ikke klokka tilbake før 2. November!!! WOW!!!!!!!

Det å vike vekk fra normaltiden en gang i året er heller ikke en skikk som MÅ utøves hvert år til faste tider, men mer et fleksibelt alternativ vi benytter oss av i vår del av verden (den tempererte sonen) for å få maksimalt utbytte av dagslyset. Dato og klokkeslett for den massive klokkesynkroniseringen kan endres eller innstilles av regjeringen i sitt respektive land etter ønske. 

I tropiske land varierer dagene så lite lysmessig, at det ikke tjener noen hensikt å ha en slik ordning i det hele tatt.

Her er en morsom regel du kan bruke hvis du er i tvil om du skal stille klokken frem eller tilbake: SIKT PÅ SOMMEREN!!!
Dvs. at du stiller klokka en time frem (mot sommeren som kommer) om våren, og en time tilbake (mot sommeren som var) om høsten.